Strømstøtte og ”Norgespris”: En ny vending i norsk energipolitikk
Norges ferske strømstøtteordning, vedtatt av Stortinget, vekker sterke reaksjoner. Mens den er ment å avlaste husholdninger i møte med høye strømpriser, hevdes det at ordningen bryter med EØS-avtalen og undergraver Norges satsing på fornybar energi. Nå har Stortinget tatt saken et skritt videre med innføringen av ”Norgespris”, en ordning som vil tre i kraft fra 1. oktober 2025.
Strømstøtten og ”Norgespris”: En kort oppsummering
Den opprinnelige strømstøtteordningen, som trådte i kraft 1. september 2024, innebærer at staten dekker en betydelig del av husholdningenes strømutgifter når markedsprisen overstiger et visst nivå. Målet er å sikre at vanlige folk ikke rammes for hardt av svingende strømpriser, spesielt i perioder med høyt forbruk.
”Norgespris”, som ble vedtatt av Stortinget den 16. juni 2025 og trer i kraft fra 1. oktober 2025, er et nytt, frivillig alternativ til den eksisterende strømstøtteordningen. Med ”Norgespris” kan strømkunder binde strømprisen til en fastsatt pris på 50 øre/kWh (inkludert mva.) for ett kalenderår av gangen. Denne prisen gjelder uavhengig av markedsprisen, og den første avtaleperioden strekker seg fra 1. oktober 2025 til 31. desember 2026. Fra 2027 vil prisen justeres årlig i forbindelse med statsbudsjettet. Ordningen gjelder for husholdninger og fritidsboliger, med et forbrukstak på 5000 kWh per måned for husholdninger og 1000 kWh for fritidsboliger. Valget mellom ”Norgespris” og den eksisterende strømstøtteordningen er opp til den enkelte forbruker, og begge ordningene håndteres via nettleiefakturaen.
EØS-konflikten: Brudd på statsstøtteregelverket?
Kritikere hevder at både den generelle strømstøtteordningen og den nye ”Norgesprisen” er brudd på EØS-avtalens statsstøtteregelverk. EØS-avtalen skal sikre like konkurransevilkår i det indre markedet, og statsstøtte som vrir konkurransen er i utgangspunktet forbudt. Argumentet er at en generell strømstøtteordning og en fastprisordning som ”Norgespris” gir norske husholdninger og dermed indirekte også norske produsenter, en urettferdig fordel sammenlignet med de i andre EØS-land. Dette kan skape presedens og føre til at andre land innfører lignende ordninger, noe som potensielt kan undergrave det europeiske energimarkedet.
Det er bekreftet at ESA (EFTA Surveillance Authority) på eget initiativ skal granske ”Norgespris” for å vurdere dens lovlighet i henhold til EØS-avtalen. Den juridiske uenigheten om hvorvidt ”Norgespris” strider mot EØS-avtalen er allerede et faktum, og utfallet av ESAs vurdering vil være avgjørende for ordningens fremtid.
En bremsekloss for fornybarsatsingen?
En av de mest alvorlige anklagene mot både den eksisterende strømstøtteordningen og den nye ”Norgesprisen” er at de virker hemmende på Norges ambisiøse mål innen fornybar energi. Norge har forpliktet seg til betydelige klimakutt og en storstilt satsing på grønne løsninger. For å lykkes med dette er det avgjørende at det finnes rammebetingelser som stimulerer til investeringer i ny fornybarproduksjon, energieffektivisering og utvikling av ny grønn teknologi.
Argumentene mot strømstøtten og ”Norgespris” peker på følgende:
- Redusert insentiv til energieffektivisering: Når strømprisen subsidieres eller holdes kunstig lav med en fastpris, forsvinner mye av insentivet for husholdninger og bedrifter til å investere i energieffektiviserende tiltak. Studier, som en analyse fra THEMA Consulting, har vist at ”Norgespris” kan øke det totale strømforbruket i Norge med opptil 7,5-9 terawattimer innen 2030. Dette strider direkte mot regjeringens mål om å redusere strømforbruket i bygninger med 10 TWh innen samme tidsrom. Manglende insentiver til strømsparing kan også føre til et økt salg av mindre energieffektive løsninger, for eksempel et estimert fall i salget av varmepumper.
- Svakere business case for ny fornybarproduksjon: For investorer i ny vindkraft, solkraft eller vannkraft er forutsigbare og stabile strømpriser avgjørende. Når strømprisen kunstig holdes nede gjennom subsidier og fastpriser, blir lønnsomheten i nye fornybarprosjekter usikker. Dette kan føre til at færre prosjekter realiseres, og at utbyggingen av fornybar energi går saktere enn planlagt. Fastprisen ”Norgespris” kan spesielt svekke insentivene for lokal energiproduksjon som solceller på taket.
- Signaleffekt og usikkerhet: Ordningene sender et signal om at staten er villig til å gripe inn og manipulere strømmarkedet. Dette skaper usikkerhet for private investorer, som foretrekker stabile og forutsigbare rammebetingelser. Usikkerhet kan skremme bort kapital som er nødvendig for å finansiere den grønne omstillingen. For næringslivet og industrien, som ikke omfattes av ”Norgespris”, kan ordningen føre til økte strømpriser, noe som kan gjøre det vanskeligere å konkurrere og dermed svekke investeringene i grønne industrisatsinger i Norge.
- Vridning av markedet: Subsidier og fastpriser kan vri markedet og favorisere eksisterende, mindre effektive løsninger fremfor innovative og mer effektive alternativer. Dette kan bremse den teknologiske utviklingen og overgangen til et mer bærekraftig energisystem. Et økt strømforbruk som følge av manglende prissignaler vil også legge et større press på strømnettet og nødvendiggjøre ytterligere utbygging av kraftproduksjon, som er både dyrt og ressurskrevende.
Veien videre: Klimamål i fare?
Norge har satt seg svært konkrete klimamål, og regjeringen har gjentatte ganger understreket viktigheten av en grønn omstilling. Når rammebetingelser som den generelle strømstøtteordningen og ”Norgespris” oppleves å motarbeide disse målene, skapes det en betydelig spenning. Kritikere frykter at dersom dagens politikk fortsetter å undergrave insentivene for fornybarutvikling og energieffektivisering, vil det bli vanskelig, om ikke umulig, å nå de ambisiøse klimamålene Norge har satt seg. Analyser indikerer at ”Norgespris” kan koste staten milliarder av kroner årlig, og at kraftbalansen kan svekkes betydelig på sikt.
Spørsmålet er om hensynet til husholdningenes økonomi på kort sikt veier tyngre enn de langsiktige konsekvensene for klimaet og utviklingen av en robust, fornybar energisektor i Norge. Debatten rundt strømstøtten og ”Norgespris” er et tydelig eksempel på det vanskelige dilemmaet mellom kortsiktige politiske gevinster og langsiktige strategiske mål. Utfallet av ESAs vurdering og den videre utviklingen i energimarkedet vil vise hvorvidt Norge klarer å navigere denne balansegangen uten å kompromittere sine klimaforpliktelser.
